Spørsmål?
Vi er glade for å gi mer informasjon tilgjengelig.
| Sluttforbruker: | +49 2452 962 450 |
|---|
| E-post: | info@trotec.com |
|---|
Metoder for luftavfukting
To ulike teknologier – ett mål: Kontroller reduksjon av for høy luftfuktighet
Før vi forklarer de to metodene for luftavfukting, må vi først ta opp en myte:
Oppvarming gjør luften varmere, ikke tørrere
Oppvarming er ikke en metode for luftavfukting! Varm luft holder riktignok på betydelig mer vann enn kald luft. Dermed ville den relative luftfuktigheten synke når romtemperaturen øker i et rom.
Men jo varmere luften blir, jo flere kalde overflater finnes det i omgivelsene, der luften kan kondensere. For fuktigheten forsvinner jo ikke bare på grunn av varmen – selve vanninnholdet i luften er den samme.
For å trekke fuktigheten ut av romluften, må vi gripe til tekniske løsninger som kondensering eller adsorbsjon.
Kondensering og adsorpsjon
Alle apparatene på markedet under navn som kjøletørker, kondensator, kondenstørker eller Peltier-luftavfukter er basert på kondenseringsmetoden.
Den andre muligheten er teknologi som bygger på adsorpsjonstørking. Blant disse er også det populære granulatet, men en merkbar, varig luftavfukting oppnår man kun ved hjelp av elektriske apparater med varmluftgenerering, bedre kjent som adsorpsjonstørker.
Alt avhenger av teknologien
Selv om navnene på apparatene varierer på markedet, dreier det seg som oftest om en av disse to apparatgruppene. Navnet avslører ofte hvilken lutavfuktingsteknologi som brukes.
Med unntak av granulat, er metoden den samme ved alle elektriske apparater. Omgivelsesluften trekkes inn gjennom en vifte, så trekker apparatet ut fuktigheten, slik at tørr luft strømmer tilbake til rommet. Den tørre luften blandes med den fuktige, til luftfuktigheten er nede på ønsket nivå.
Avfuktingsmetodene, bruksområdene og -grensene til de to apparatgruppene er temmelig forskjellige:
 |
 |
 |
Kondensering
som nevnt i kapittel 1 og vist i metningskurven, avhenger kapasiteten som luften har til å ta opp vann, av temperaturen dens. Jo lavere temperaturen er, jo mindre vann kan luften ta opp.
Men hva skjer hvis mettet luft plutselig kjøles ned fordi den møter på en kald overflate?
I så tilfelle overskrides metningsgrensen på 100 % relativ luftfuktighet. Luften kan ikke holde på all fuktigheten, og den kondenserer derfor på den kjølige overflaten.
Også luften må slippe ut litt damp noen ganger
Siden vanndampen kondenserer til vann ved denne temperaturgrensen, kalles den duggpunktet. Dette fenomenet kjenner du sikkert til fra kalde glassflasker som dekkes av kondens om sommeren, eller dugg på vinduet om vinteren, eller på speilet etter en dusj. Også dugg i naturen om morgenen er et tydelig tegn på kald luft som er mettet av fuktighet.
Når luften kjøles ned, tar den opp mindre vanndamp, og overflødig fuktighet kondenserer på kalde overflater.
Etter dette prinsippet arbeider også kondensatorer – derav navnet kjøletørker. De kjøler luften som strømmer gjennom apparatet under duggpunktet, slik at fuktigheten kondenserer mot en kalde overflaten og kan trekkes ut av luften.
Tilbudet av kjøletørkere på markedet strekker seg fra effektive kondensatorer med kompressorteknologi – såkalte kjøletørkere med kompressor – til svært kompakte Peltier-luftavfuktere som krever lite strøm, men som heller ikke er særlig effektive og har dårlig energiregnskap.
Adsorpsjon
Mens kondensatorer avfukter ved duggpunktet, utnytter adsorpsjonstørkere sorpsjonsmetoden. Denne metoden benytter seg av forskjellen i damptrykk mellom den fuktige luften og et hygroskopisk sorpsjonsmiddel som trekker vannet ut av luften.
Også avfuktingsgranulat er med i denne kategorien, selv om de som oftest kun egner seg til tørrholding av små, lukkede beholdere.
Granulat – ingen permanent løsning
Den opprinnelige og viktigste bruken av disse posene er å beskytte varer som ikke tåler fukt, under transport lagring. Alle har sett de små posene som ligger i vareforsendelser med vesker, elektroniske artikler, medikamenter eller klær.
Men granulat er ikke et ekte alternativ til luftavfuktere. I tillegg er de en lite økonomisk engangsløsning som krever stadig kjøp av nytt granulat til beholderen fordi granulatet ikke kan brukes på nytt. På samme måte som en svamp suger tørkemiddelet vann ut av luften. Det må skiftes ut så snart det er mettet. På sikt er dette en dyr løsning.
Elektriske anlegg som genererer varm luft er noe annet. Inne i apparatene snurrer et tørkehjul som er belagt med kraftige, hygroskopiske stoffer som silikagel eller litiumklorid. Dette trekker vannmolekylene ut av luften som strømmer forbi hjulet.
For at tørkehjulet skal kunne fortsette å ta opp fuktighet, må det avgi fuktigheten et sted. Dette skjer ved hjelp av varmluft: Varmluften føres gjennom et regenereringsområde i tørkehjulet, der den trekker vanndampen ut av silikagelen igjen.
Følgende kapittel omhandler kondensering:
Kapittel 2.1: Kondensator med kompressorteknologi
Kapittel 2.2: Peltier-kondensator
Følgende kapittel omhandler adsorpsjon:
Kapittel 2.3: Adsorpsjonstørkere
 |
 |
Praksiskunnskaper luftavfukter – oversikt over alle kapitlene
Kapittel 1: Basiskunnskaper luftfuktighet – alt er relativt
Kapittel 2: Oversikt over metodene for luftavfukting – kondensering og adsorpsjon
Kapittel 2.1: Kondensator med kompressorteknologi
Kapittel 2.2: Peltier-kondensator
Kapittel 2.3: Adsorpsjonstørkere
Kapittel 3: Hvilken luftavfuktingsmetode til hvilket formål?