Beregning av kjølebelastning
Home Comfort

Spørsmål?

Vi er glade for å gi mer informasjon tilgjengelig.

Sluttforbruker: +49 2452 962 450
E-post: info@trotec.com

Praksiskunnskaper klimatisering

Oversikt og informasjon om praksisorientert beregning av nødvendig kapasitet for apparatet og om teknologien til de ulike kjølesystemene



Rask beregning av kjøleeffektbehovet for oppholds- og kontorrom

Hvor stor ytelse er nødvendig for kjøling av et rom?
Her finnes det en tommelfingerregel: Hver kubikkmeter rominnhold krever en kjøleeffekt på 30 watt.

Ifølge denne tommelfingerregelen kan den nødvendige kjøleeffekten regnes ut raskt og enkelt, som under på et prøverom med 35 m² gulvareal og 2,5 m romhøyde:

35 m² x 2,5 m romhøyde =
87,5 m³ rominnhold x 30 Watt =
2625 watt

Men dette er bare en formel for overslagsberegning for oppholds- og kontorrom med moderne isolasjon (passivhus-standard). Dessuten er den nødvendige kjøleeffekten også avhengig av «varmebelastningen» i rommet: Før du velger klimaanlegg må du ta hensyn til viktige faktorer som sollys, isolasjon, størrelsen på vinduene, antall personer og varmekilder.


Det finnes ingen regel uten unntak

Det er ingen som har 1,47 barn. Men likevel er dette gjennomsnittet for Tyskland, statistisk sett. Like lite finner du et typisk standardrom i virkeligheten, i alle fall ikke slik det ligger til grunn for en 30 watt-regel for beregning av romstørrelse og kjølekapasiteten til klimaanlegg. Likevel er slike rom statistisk sett den hyppigste typen rom, og derfor ligger de til grunn for beregningen.

Du kjenner til prinsippet fra produsentangivelsene angående bensinforbruket til bilen din. Det er ikke mulig å havne på disse verdiene i praksis, i alle fall ikke 100 %. Men alle produsenter bruker den lovfestede evalueringsmetoden for å kunne sammenligne de ulike kjøretøyene. Det er det samme med klimaanlegg.

Anbefalingene for romstørrelsen er basert på typiske betingelser. Disse bygger på statistikk, og er ikke å finne nøyaktig slik i praksis. Vi som enkeltprodusent kan ikke bestemme at vi skal endre på merkingen av apparatene, siden det da ikke ville være mulig å sammenligne konkurrerende modeller. For en ting er sikkert: Et apparat som er egnet for 30 kvadratmeter store rom, har mer eller mindre den samme kjølekapasiteten samme hvilken produsent det kommer fra. Og hvis det anbefales for en viss romstørrelse, et dette seg for det meste basert på 30 watt-regelen per kubikkmeter.


Planlegg praksisorientert og beregn litt ekstra

Hvis du ønsker en merkbar kjøleeffekt, bør du ta høyde for at ditt rom ikke tilsvarer statistisk standard og beregne litt ekstra kapasitet når du planlegger kapasiteten. Dette lønner seg også fordi antall personer i rommet kan variere, og er nødvendig i perioder når det er svært varmt ute.

Det er individuelt hva som oppfattes som et behagelig inneklima, og det er viktig at apparatet kan skape og holde et slikt klima under ulike omstendigheter.

Som du kan se på den grafiske fremstillingen nedenfor er det ulike faktorer som påvirker anbefalt romstørrelse. Noen ganger holder det ikke med 30 watt per kubikkmeter, men det kreves opptil 60 watt og mer. Dette betyr at et klimaanlegg som er anbefalt for et rom på 40 m² under visse omstendigheter kun kan avkjøle et rom på 20 m² på en effektiv måte.

Beregn hvilken kjøleeffekt du behøver med alle relevante faktorer

Kapasitetsberegning på nett:

Å beregne kjølelasten etter behov er komplisert, det er en grunn til at større prosjekter må beregnes av utdannede klimateknikere. Til detaljert beregning kan du derfor benytte vår nett-kalkulasjon.



Overslag over kjøleeffektbehovet med hensyn til type rom og bruk:

  • 30 watt per kubikkmeter
    for typiske standardrom med passivhus-isolering, normale vindusflater, i bruk av få personer
  • 10 watt per kubikkmeter i tillegg
    ved dårligere isolering
  • 10 watt per kubikkmeter i tillegg
    ved mer enn 3 personer i rommet
  • 10 watt per kubikkmeter i tillegg
    ved større vindusflater enn gjennomsnittet
  • 10 watt per kubikkmeter i tillegg
    ved vinduer, yttervegger mot syd
  • 50 watt per kubikkmeter
    for rom i øverste etasje.
    Særlig i toppleiligheter i gamle bygg er det vanskelig å beregne nødvendig kjølekapasitet på grunn av lite detaljert kunnskap om varmeisolasjonen til taket. For sikkerhets skyld bør man beregne 60 watt per kubikkmeter, ved ekstra dårlig isolerte tak og mange takvinduer enda mer.
  • 55 watt per kubikkmeter
    for bruk av klimaanlegg i byggcontainere

Kapasitetsberegning på nett:

Å beregne kjølelasten etter behov er komplisert, det er en grunn til at større prosjekter må beregnes av utdannede klimateknikere. Til detaljert beregning kan du derfor benytte vår nett-kalkulasjon.


Viktig informasjon til kjøling av hele leiligheter:

Klimaanlegg er utviklet til klimatisering av ett rom – ikke flere rom på en gang. Også store rom på for eksempel 70 m² har et annet kapasitetsbeov enn en leilighet på 70 m² og flere rom. Et klimaanlegg som er beregnet for denne romstørrelsen kan bare yte ønsket kjøleeffekt dersom luftsirkulasjonen fungerer over hele arealet – i en leilighet vil det si i alle rom.

Selv om klimaanleggene i PAC-serien er utstyrt med radialvifter til dette formålet, og konstruksjonen muliggjør transport av luften over avstand, er det ikke mulig å omfordele luften jevnt i flere rom på en gang med bare ett klimaanlegg.

Vårt tips: Såfremt kjølekapasiteten til klimaanlegget passer til totalarealet til to tilgrensende rom, kan klimaanlegget sammen med en egnet vifte transportere den kalde luften også inn i det tilgrensende rommet.


God planlegging er halve kjølingen

«Bare skru på en liten stund, slik at det blir litt kaldere» – dette er kanskje den vanligste feilen man gjør når man kjøper en klimaanlegg for første gang. Det er også årsaken til at mange ergrer seg over at apparatet ikke kjøler godt nok.

For å holde soverommet kjølig om natten, slår man på klimaanlegget om kvelden og lar det gå i et par timer, og så slår man det av igjen. Noen øyeblikk føles det riktig: behagelig kjølig – alt er perfekt.

Men dette holder ikke lenge, for klimaanlegget kjøler kun ned luften som befinner seg i rommet til enhver tid. Men 95 % av varmeenergien som har samlet seg i løpet av dagen, ligger ikke luften. Den ligger i vegger, gulv, tak og møbler. Og denne varmen avgis litt etter litt i løpet av natten, slik at den havner i luften, som igjen blir varmere.

Hvis det er mulig, bør du altså heller la klimaanlegget gå om dagen, slik at vegger, gulv, tak og møbler ikke kan lagre så mye varme, men avgir den til luften i løpet av dagen. Luften blir så kontinuerlig avkjølt av klimaanlegget. Med denne metoden holder rommene seg behagelig kjølige om natten, selv om de slås av om kvelden.

Det er ikke mulig å oppnå et «kuldelager» i veggene, selv ikke ved kontinuerlig klimatisering. Veggene «lader» hele tiden varme.

Praktisk tips:

Selv om det kunne være mulig med apparatet som brukes, så må ikke romtemperaturen avkjøles for mye. Da blir ikke bare strømforbruket økt unødvendig mye, men et «kuldesjokk» fra å gå inn i et avkjølt rom får også delvis skylden for forkjølelser om sommeren. Vi anbefaler derfor å stille inn romtemperaturen på 3 °C, men ikke kaldere enn 5 °C under utetemperaturen.

Visste du det?

Mennesker oppnår 100 % yteevne ved en omgivelsestemperatur på 20 °C. Ved 28 °C synker yteevnen derimot til 70 %, og ved 33 °C helt ned til 50 %.

I Tyskland er det derfor fastsatt, bl.a. i «Arbeitsstätten-Richtlinie Raumtemperatur» (ASR A3.5, Arbeidsstedets romtemperatur), at temperaturen på kontoret ikke må overskride 26 °C.


Praktisk informasjon om kjølemetoder: Oversikt over funksjonsmåter og tekniske variasjoner

Monoblock- eller delte anlegg, en eller to slanger, fordunster eller kompressor? For deg som leter etter det perfekte apparatet for frisk, kjølig luft selv ved høye temperaturer, kan det være vanskelig å beholde oversikten når utvalget er så stort og mulighetene så mange.

Først: Det finnes ikke én metode som er best for alle. Siden utgangspunktet er så forskjellig med tanke på romstørrelse, kjølemetode, komfortkrav, installasjonsmetode og selvsagt også budsjettet som står til rådighet, må den perfekte løsningen tilpasses individuelt.

Nettopp dette er grunnen til at Trotec har et så stort utvalg apparater av topp kvalitet og med ulike kjølemetoder. Derfor kan du være sikker på å finne et apparat som passer nøyaktig til dine behov. Samtidig gir vi deg alltid mye for pengene, slik en markedsleder bør gjøre.


Mobile klimaanlegg – komfortable kjølemaskiner

Funksjonsprinsipp klimaanlegg med kompressor

Først litt informasjon og kjøleteknikk:

I motsetning til luftkjølere – eller aircoolere – avkjøler alle klimaanleggene i vår PAC-serie luften i rommet ved hjelp av et effektivt kompressoranlegg. Et kjølemiddel føres gjennom to varmeoverførere, en kondensator og en fordamper. Ved hjelp av kompressoren og en ekspansjonsventil utsettes kjølemiddelet i dette lukkede kretsløpet for ulikt trykk, slik at gassen varmes opp ved fortetting og kjøles av ved avspenning. Varmen ledes ut gjennom kondensatoren og kulden blåses ut i rommet ved fordamperen.

Luftavfukter inkludert

Fordi luften kan avkjøles til under duggpunktet ved fordamperen, kondenserer fuktigheten i luften. Den blir altså ikke bare nedkjølt, men også avfuktet. Dette har en positiv effekt på inneklimaet, siden den kjølige luften verken er fuktig eller klam.

Avhengig av konstruksjon fås disse klimaanleggene fra Trotec enten som delte klimaanlegg eller som monoblock-klimaanlegg. Sistnevnte fås enten med en eller to slanger.

Uten slange, ingen kjøling – varmen må ut

Uten slange ingen avkjøling!

Ikke la deg forvirre av bilder som viser klimaanlegg uten slanger. Det kreves minst en slange, selv om man ikke alltid ser den. Hvorfor? Ganske enkelt:

Klimaanlegg er kjøleanlegg med kompresjon. Og denne genererer både kulde og varme. Det er fysikkens lover. Kulden som oppstår, er ønskelig i rommet. Men ikke varmen. Derfor må den ut og bort.

Ved delte apparater er den automatisk ute, her blir varmen avledet til fordamperen som er plassert utendørs. Likevel behøver disse apparatene en forbindelsesledning til kjølemiddelet som sirkulerer, slik at varmetransporten fungerer.

Ved monoblock-konstruksjon (se bildet ovenfor) oppstår det varme midt i apparatet. Denne må ledes ut, uten at den blandes sammen med inneluften og varmer den opp igjen.

Til dette formålet kreves det minst en avluftsslange. Derfor leveres alle monoblock-klimaanlegg på markedet med en avluftsslange, selv om denne ikke alltid er avbildet sammen med apparatet.


Monoblock-klimaanlegg med en-slange-teknologi

Monoblock-klimaanlegg med en-slange-teknologi

Dette er konstruksjonen til de fleste PAC-klimaanleggene fra Trotec. All teknologi er integrert i ett apparathus på en plassbesparende måte. Den varme prosessluften ledes ut gjennom en vindus- eller døråpning gjennom en sentral utløpsslange. Derav navnet en-slange-teknologi.

På grunn av den kontinuerlige utførselen av varm luft oppstår det et lett vakuum som utlignes ved at varm luft trekker inn utenfra og fra tilgrensende rom. Den positive effekten er at rommet hele tiden får tilført frisk luft (oksygen). Men samtidig taper man 20 til 30 % av energien på grunn av varm luft utenfra. Ulempen i energiforbruk er i de fleste tilfeller kun negativt ved første blikk. Er det personer i rommet, trengs det oksygen. Delte anlegg i omluftsdrift forsyner ikke rommet med oksygen.

Monoblock-apparater med en-slange-teknologi overbeviser først og fremst på grunn av den fordelaktige kombinasjonene av effektiv kjøling, kontinuerlig tilførsel av frisk luft og enkel betjening. Apparatene egner seg spesielt godt til fleksibel drift i ulike rom. Monoblock-klimaanlegg er det rimeligste alternativet når det gjelder avkjøling.


Monoblock-klimaanlegg med to-slange-teknologi

Monoblock-klimaanlegg med to-slange-teknologi

På samme måte som ved apparater med bare en slange, blir også her den varme prosessluften ledet ut. Forskjellen ligger i at en ekstra slange umiddelbart tilfører store mengder frisk luft.

På denne måten er det mulig med en trykknøytral omluftdrift uten varm luft som trekkes inn utenfra, i motsetning til apparater med en slange. Dette gjør apparatene mer effektive, men gjør installasjonen litt mer komplisert. Det må installeres to slanger, ikke bare en.

Disse apparatene er mer energieffektive enn monoblock-apparater med en-slange-teknologi. Ulempen er også her, som ved delte anlegg, at rommet ikke får tilført frisk luft (oksygen).


Mobile, delte klimaanlegg

Ved delte apparater som PAC 4600 er kondensatoren (ekstern enhet) og fordamperen (inneenheten) konstruktivt adskilt.

Den eksterne enheten stilles opp på balkongen, terrassen, vindusbrettet eller andre steder ute og er koblet til klimaanlegget via en forbindelsesledning.

Fordi varmen ledes ut til den eksterne enheten via forbindelsesledningen (varmt kjølemiddel) i løpet av kjøleprosessen, krever delte anlegg, i motsetning til monoblock-klimaanlegg, ikke noen avluftsslange som fører ut varmluften.

Delte klimaanlegg har en mye høyere energieffektivitet enn monoblock-klimaanlegg, siden varmen oppstår i den eksterne enheten og ikke i inneenheten. Dermed behøver ikke varmen som trekkes ut av romluften, å føres ut via en avluftsslange som ved monoblock-klimaanlegg. Det medfører igjen at det ikke oppstår noe vakuum som kan trekke varm luft utenfra og inn i rommet som skal kjøles ned.

Energieffektiviteten er altså bedre, men surstoffsituasjonen er dårligere.

Delte klimaanlegg kan best sammenlignes med omluftsdrift av klimaanlegget i en bil. Det er alltid den samme luften som går gjennom aggregatet. Derfor er luften som trekkes inn, stadig kjøligere, og det kreves mindre energi til kjølingen.

Men dersom du kjøler ned bilen i omluftsdrift kontinuerlig, bruker du etter hvert opp alt oksygenet. Slik er det også med delte klimaanlegg. Den samme luften kjøles stadig mer ned, og til slutt har personene som er til stede i rommet brukt opp alt oksygenet. Da må man lufte for å slippe mer oksygen inn i rommet. Dette reduserer igjen fordelen i energieffektivitet i forhold til monoblock-apparater. Fordelen avhenger av surstoffbehovet i rommet.

Funksjonsprinsipp delt klimaanlegg

Fasit: Jo flere personer som befinner seg i rommet, jo likere blir strømforbruket til delte og monoblock-apparater på grunn av de nødvendige lufteintervallene.

En generell regel for hvilket system som er best, finnes ikke. Dette avhenger av individuell bruk. Dersom det ikke oppholder seg noen personer i rommet (serverrom, kjølecelle osv.), er strømforbruket i forhold til monoblock-klimaanlegg på sitt største.

En annen forskjell er lydnivået. Delte klimaanlegg er som regel mer stillegående enn monoblock-klimaanlegg, fordi en del av viftesystemet er utendørs.

I monoblock-klimaanlegg er alle vifter til kjøling og utførsel av varm luft komplett integrert i apparatet, noe som nødvendigvis fører til en høyere støyutvikling.


Adiabat kjøling med mobile aircoolere

Skjema adiabat kjøling

Aircooler som i PAE-serien fra Trotec er luftkjølere og har ikke noe kuldeanlegg med kompressor, i motsetning til PAC-klimaanlegg, men kjøler luften med naturlig vannfordunsting. Dette kalles også adiabat kjøling. Alle kjenner til denne kjøleeffekten, for eksempel når svette fordunster, eller den kjølige luften i nærheten av fosser, elver og sjøer.

Kort informasjon om det fysiske prinsippet: Vann krever energi for å fordunste. Den trekker energi ut av luften i form av varme, og luften kjøles ned. Her er det viktig å fremheve at den energien som lagres i luften kan inndeles i en varme som føles, såkalt sensibel varme, og latent, altså skjult varme.

Poenget er: Det er kun den sensible varmen som er relevant for temperaturen og dermed kan måles med et termometer. Fordi fordunstingen forbruker nettopp den sensible varmen, og vanndampen i luften fortsatt lagrer latent energi, er den adiabate kjølingen med luftavkjølere en helt naturlig og dessuten rimelig kjølemetode uten noe eksternt energibehov for kjøleprosessen. I motsetning til klimaanlegg med kompressor, som PAC-apparatene – men i praksis er den mest velegnet for små rom og små temperaturforskjeller. Virkningen til adiabate klimaanlegg er begrenset og det er ikke så enkelt å øke den som ved bruk av kraftige klimaanlegg med effektive kompressorer.

Luftkjølere til privat bruk er som oftest direkte avkjøling – de tilfører altså luften fuktighet ved vannfordunsting. Derfor kreves det ingen ekstra prosessluftutgang som ved monoblock-klimaanlegg. Dette gjør apparatene enkle i bruk, siden de bare må settes opp og slås på. Men samtidig øker de fuktigheten i romluften.


Luftkjølere er mest effektive i rom mer tørr luft (under 40 % r.h.) og kan senke temperaturen inntil luftens metningsgrense er nådd. For eksempel fra 25 °C ved 50 % r.h. til en teoretisk verdi på maksimalt 18 °C ved 98 % r.h. Denne temperaturforskjellen er av en noe teoretisk natur og ikke særlig praksisrelevant, for ved en relativ luftfuktighet på 98 % føles inneklimaet ubehagelig trykkende og lummert (se diagram for behagelighetsgrad).

Med mobile luftkjølere i PAE-serien kan du som regel oppnå en temperaturforskjell på 1 - 2 °C i små rom avhengig av luftfuktigheten og starttemperaturen, uten at fuktigheten i rommet blir ubehagelig.

Ved luftkjølere er effekten avhengig av ulike faktorer, som for eksempel vifteeffekten og flaten til fordunsterfilteret. Som du kan se av verdiene i det teoretiske eksemplet, stiger luftfuktigheten ved bruk av direkte kjøling. Dette er ikke alltid ønskelig. Når luftfuktigheten i rommet stiger, synker kjøleeffekten til apparatet.

Dermed avhenger kjøleeffekten til aircoolere også av været generelt: Hvis luften er varm og tørr, er aircoolere på sitt mest effektive. Hvis det er svært lummert derimot, er det vanskelig å kjøle effektivt. Enda verre: På grunn av at luftfuktigheten i den allerede fuktige luften øker ytterligere, oppleves klimaet som enda mer ubehagelig.

Dette er på grunn av kjølemetoden og gjelder for alle aircoolere på markedet, selv om konkurrerende reklame skulle hevde noe annet.

I motsetning til klimaanlegg med kompressor, varierer effektiviteten til aircoolere i stor grad avhengig av klimabetingelsene til enhver tid: Fra den høyeste kjøleeffekten (1 til 3 °C temperatursenkning) ved varm, tørr luft til ingen merkbar effekt ved lummer romluft.
Klimaavhengig effekt ved aircoolere

Diagram for behagelighetsgrad

Klimaanlegg eller luftkjøler – rådgiver

Med 10 til 18 °C differanse mellom luften som kommer inn og ut av apparatet, produserer klimaanleggene i PAC- og PT-serien mye større temperaturforskjeller enn luftkjølere, som vanligvis kun oppnår en differanse på 1 til 3 °C.

Siden rommet samtidig også kontinuerlig tilføres varme, for eksempel gjennom vegger eller dørsprekker, kan romluften avkjøles med ca. 4 til 15 °C med kompressorstyrte klimaanlegg – alltid avhengig av modell og klimatiske forhold i rommet (temperatur og relativ luftfuktighet).

Med unntak av noen få spesielle kjølere med kommersielle klimaanlegg er det imidlertid ikke mulig å oppnå en lavere romtemperatur enn 16 °C, siden enhetene vanligvis slår seg av ved denne verdien. Konkret: Selv når klimaanlegget er teknisk i stand til å avkjøle rom hele 15 °C, ville det maksimalt avkjølt et 24 °C varmt rom ned til 16 °C!

Temperaturdifferansene i rommet som det er mulig å oppnå med et klimaanlegg eller en aircooler, avhenger alltid av romstørrelse og apparatets kjølekapasitet. Ta derfor alltid hensyn til de tekniske spesifikasjonene for apparatene og anbefalt maksimal romstørrelse samt alle de andre faktorene som er nevnt ovenfor!

Kort sagt: Om klimaanlegg eller aircooler er det riktige valget for deg, avhenger av formålet, bruksmåten, personlige behov og ikke minst hva du er villig til å investere.

Aircooler er rimelige i innkjøp og strømforbruk, kan installeres raskt og enkelt og krever ingen utførsel av varmluft i form av kjølemiddelledning eller avluftsslange for varmluft. På den andre siden er kjølekapasiteten avhengig av luftfuktigheten og er begrenset til noen få grader Celsius.

Dessuten avhenger kjøleevnen til aircoolere av været. Maksimal effekt oppnår aircoolere ved tørt, varmt klima. Men ved lummert, varmt klima synker kjøleeffekten til nesten null.

Klimaanlegg i PAC- og PT-serien er derimot skikkelige kjølemaskiner. Kjøleeffekten avhenger i noen grad av lufttemperaturen og -fuktigheten, men i langt mindre grad enn ved luftkjølere.

I motsetning til luftkjølere avfukter klimaanlegg også romluften, noe som virker spesielt positivt ved høy luftfuktighet. Et ekte klimaanlegg, som PAC- og PT-serien, har en integrert kompressor samt et komplett kjøleanlegg. Derfor er de mye dyrere i innkjøp og strømforbruk enn en aircooler.

Varmen transporteres ut, i stedet for at den bindes i fuktig luft som hos aircoolere. Derfor behøver alle klimaanlegg med kompressor enten en avluftsslange for varmluft (monoblock-klimaanlegg) eller en forbindelsesledning for kjølemidler til en ekstern enhet (delte anlegg). Det er grunnen til at klimaanlegg er mer komplisert å installere enn aircoolere.

Oversikt: Rask sammenligning av de forskjellige prosessene

Aircooler

Klimaapparater (kompressordrevet)

Kan brukes uten avluftsslange eller forbindelsesledning for kjølemidler ja nei
Temperaturdifferanse* (∆T) mellom innsugningsluften og den utblåste kjøleluften på apparatet 1 til 3 °C 10 til 18 °C
Romtemperaturen kan senkes med ca. maks. 2 °C maks. 15 °C
Lufttemperaturen som rommene maksimalt kan kjøles ned til 18 °C
Direkte sammenligning av innkjøpskostnader lavere høyere
Direkte sammenligning av strømforbruk lavere høyere
Effektiv kjøleeffekt også ved høy luftfuktighet i rommet nei ja
Klimabetingelsenes påvirkning på kjøleeffekten høy lav
Prosessavhengig påvirkning av luftfuktigheten luftfukting luftavfukting
Merkbar kjøleeffekt også ved varmt og lummert vær** nei ja
Merkbar kjøleeffekt også ved tørt og varmt vær** ja ja

* avhengig av relativ luftfuktighet; ** avhengig av lufttemperaturen og den relative fuktigheten samt riktig dimensjon på apparatet

Selskapsgruppen  |  Messen  |  Jobber  |  Kontakt  |  Avtrykk  |  Områdekart
Social